Idrettsutøvere og mosjonister som bruker peptider møter et eget lag med regler som kommer i tillegg til legemiddelregelverket. Denne guiden forklarer hva dopinglisten er, hvilke peptider som er på den, hva det betyr for deg som utøver, og hvorfor «kjøpt for forskningsbruk» ikke er et friskort.
To regelsett gjelder parallelt
Som utøver som bruker peptider, gjelder to uavhengige regelsett:
- Legemiddelregelverket – regulert av DMP og Tolletaten. Bestemmer om et stoff kan importeres, selges eller brukes lovlig i Norge. Gjelder alle, uavhengig av idrett.
- Dopingregelverket – regulert av WADA (World Anti-Doping Agency) og administrert i Norge av Antidoping Norge. Bestemmer hva du kan ha i kroppen som konkurransedeltaker, og i noen tilfeller også utenfor konkurranse.
De to overlapper, men er ikke identiske. Et stoff kan være juridisk «grått» i Norge (uregulert, men ikke nødvendigvis forbudt) og likevel stå på WADA-listen. Å ikke bli tatt i dopingkontroll er ikke det samme som at bruk er lovlig.
WADA-listens dopinggrupper som er relevante for peptider
WADA-listen er organisert i grupper. De viktigste for peptider er:
S0 – Ikke-godkjente stoffer
Gruppe S0 er den bredeste og viktigste kategorien å kjenne til. Den inkluderer alle stoffer som:
- Ikke er godkjent av noen regulatorisk myndighet til noe medisinsk formål (som godkjent legemiddel for mennesker), eller
- Er under klinisk utvikling, men ikke godkjent
Dette betyr i praksis at nær sagt alle uregulerte injeksjonspeptider automatisk er i dopinggruppe S0 – selv om de ikke er nevnt ved navn. BPC-157, TB-500, Selank, Epitalon og en lang rekke lignende stoffer faller her.
S0-stoffer er forbudt i og utenfor konkurranse.
S1 – Anabolske stoffer
Peptider med anabolsk profil, særlig MGF (mekanisk vekstfaktor) og relaterte IGF-varianter, kan falle under S1. WADA har presisert at S1-kategorien inkluderer stoffer med tilsvarende kjemisk struktur og biologisk effekt, ikke bare de konkret navngitte.
S2 – Peptidhormoner, vekstfaktorer og beslektede stoffer
Denne gruppen er direkte relevant for en rekke peptider:
- Veksthormonreleasing-hormoner (GHRH) og analoger: CJC-1295, Sermorelin, Tesamorelin
- Veksthormonreleasing-peptider (GHRP) / Ghrelinanaloger: Ipamorelin, GHRP-2, GHRP-6, Hexarelin, Ibutamoren (MK-677)
- IGF-1 og analoger: IGF-1 LR3, IGF-1 DES, MGF
- Erythropoetiner (EPO) og analoger: Ikke peptider i klassisk forstand, men WADA-regulert
- Follistatin og lignende myostatinhemmere: Follistatin
S2-stoffer er forbudt i og utenfor konkurranse.
S3 – Beta-2-agonister
Ikke direkte relevant for de fleste peptider, men Melanotan-1 og Melanotan-2 er ikke i S3 – de er i S0. PT-141 (bremelanotid) er avledet fra Melanotan-2 og vil typisk falle under S0.
S5 – Diuretika og maskeringsmidler
Noen peptidbaserte maskeringsmidler faller her, men er sjeldne i forbrukerkontekst.
«Ikke navngitt» betyr ikke «ikke forbudt»
Et hyppig misforståelse er at hvis et stoff ikke er nevnt ved navn på WADA-listen, er det tillatt. Det er feil. S0-kategorien fanger opp alt som ikke er godkjent som legemiddel til noe medisinsk formål – uten at hvert stoff trenger å stå eksplisitt. WADA-listen er en «catch-all» for uregulerte stoffer, og bevisbyrden for at noe er tillatt, hviler på utøveren.
Hvordan sjekke om et stoff er på WADA-listen
To autoritative steder:
- Global DRO – WADA-finansiert søketjeneste. Skriv inn stoffnavnet og velg land (Norway). Husk at mange uregulerte peptider ikke finnes som oppslag fordi de ikke er registrerte legemidler – da er de sannsynligvis i S0.
- Antidoping Norge: Sjekk et stoff – norsk tjeneste med søk og veiledning. Antidoping Norges rådgivningstjeneste kan også kontaktes direkte.
Bruk alltid gjeldende WADA-liste (oppdatert 1. januar hvert år), ikke en eldre versjon.
Therapeutic Use Exemption (TUE)
Noen forbudte stoffer kan brukes lovlig i idrett dersom du har en medisinsk indikasjon og en godkjent TUE (medisinsk fritak). TUE-søknad sendes til forbundets antidopingkomité (eller til Antidoping Norge for norske utøvere uten internasjonalt forbund). Kriteriene er strenge: medisinsk nødvendighet, ingen rimelig alternativ behandling, og at bruken ikke gir sportslig fordel utover hva som ville vært tilfellet uten sykdommen.
For de fleste uregulerte injeksjonspeptider er TUE ikke aktuelt, siden de verken er godkjente legemidler eller har dokumentert medisinsk indikasjon.
Norske dopingbestemmelser
Fra 2021 ble det innført et norsk forbud i straffeloven (§ 234 a) som gjør det straffbart å erverve, besitte, innføre eller bruke nærmere angitte dopingmidler – ikke bare for organiserte idrettsutøvere. Bestemmelsen gjelder for privatpersoner og tredjeparter og har som formål å beskytte mot bruk motivert av utseende eller ytelse snarere enn terapeutisk behov.
Hvilke stoffer som dekkes av straffeloven er listet i forskrift. Mange av de peptidene som er i WADA-listens S0 og S2 er relevante. Å bestille peptider fra en utenlandsk nettbutikk og ta dem inn til Norge kan dermed rammes av tre ulike regelsett samtidig: legemiddelregelverket, dopingregelverket, og straffelovens dopingbestemmelse.
Oppsummert
- De fleste uregulerte injeksjonspeptider er forbudt i dopingsammenheng gjennom S0 – uten å trenge å stå navngitt
- Veksthormonstimulatorer (GHRH, GHRP, GHS) er eksplisitt forbudt i S2
- «Ikke navngitt» er ikke det samme som «tillatt»
- Sjekk Global DRO eller Antidoping Norges veiledning for det konkrete stoffet
- Norsk straffelov forbyr erverv og bruk av dopingmidler for privatpersoner, ikke bare utøvere
Videre lesing
- Antidoping Norge: dopinglisten – norsk versjon med søkefunksjon
- Global DRO – internasjonal sjekketjeneste
- Er peptider lovlige i Norge? – legemiddelregelverket
- Import og nettbestilling i Norge – importregelverk
- Sikkerhet, bivirkninger og produktkvalitet – risikovurdering