Kilder og metode
Slik bygger vi artiklene
Rettelser 28. september 2026
Vi har fjernet uattribuerte forumprotokoller, oppdatert omtalen av den norske dopinglisten og presisert at små menneskestudier av BPC-157 finnes. Oppdateringsdato betyr redaksjonell endring; den betyr ikke medisinsk gjennomgang.
Innholdet vedlikeholdes med AI-assistert research og redigering. Klinisk gjennomgang oppgis bare når navn, kompetanse, dato og omfang er dokumentert. Sponsor finansierer nettstedet, men gir ingen medisinsk godkjenning eller dokumentasjon på produkters kvalitet.
Vesentlige rettelser beskrives med dato, berørt tema og hva som er endret. En rettelse av en kilde eller lovopplysning betyr ikke at resten av nettstedet er medisinsk godkjent.
Hver peptidartikkel lenker til PubMed, ClinicalTrials.gov og relevante regulatoriske kilder når de finnes. Påstander om dosering, effekt og risiko skal kunne spores til en studie, preparatomtale eller et konkret myndighetsdokument. Generiske kildesøk er bare hjelp til videre leting.
Rettelser 29. september 2026
En ny kontroll av de 62 stoffreferansene har rettet feil om studiemodeller, forsøksregimer, nyere kliniske resultater og regulatorisk status. Blant rettelsene er skillet mellom elamipretides amerikanske godkjenning og norsk status, og forskjellen mellom kroppseget MOTS-c målt ved trening og tilførsel som behandling.
Der originalkildene ikke kunne kontrolleres tilstrekkelig, er usikre påstander fjernet eller avgrenset. Slike artikler får ikke en dato for fullført kildekontroll. Søkesider telles ikke lenger som dokumentkilder, og dosetabeller må lenke til den konkrete publikasjonen eller preparatomtalen bak tallene.
Videre kontroll av guider og sammenligninger
29. september 2026 ble guider, tilknyttede spørsmål og svar og sammenligninger gjennomgått redaksjonelt. Vi har blant annet rettet påstander om direkte legemiddelsammenligninger, skilt TB-500-fragmentet fra fullengde thymosin beta-4 og fjernet udokumenterte håndteringsprotokoller og generelle halveringstider.
Tolv tidligere kildehull i stoffreferansene er avklart for de avgrensede påstandene som beholdes. Selank, Noopept, Pinealon, Thymalin og Vilon mangler fortsatt tilstrekkelig kontrollerbare originalopplysninger og har ingen registrert dato for fullført kildekontroll. Fire kliniske guideutkast holdes utenfor publisering i påvente av faktisk medisinsk gjennomgang.
Rettelser i behovssider og ordliste
29. september 2026 ble behovssidene oppdatert med direkte kilder, avgrensninger og egne datoer. Sikkerhet og norsk status kommer nå før introduksjonen. Vi har blant annet fjernet en generell trygghetsgaranti for hudpeptider og presisert påstander om søvn, kognisjon og seksuell helse.
Ordlisten skiller tydeligere mellom beslektede begreper og forklarer usikkerhet i studiedesign og farmakologi. Forklaringene skal ikke fungere som doserings- eller håndteringsråd. Endringene er redaksjonelle og innebærer ingen medisinsk godkjenning.
Kildeantall og datoer
Kildeantallet omfatter unike lenker til konkrete dokumenter. Søkeresultater og generelle inngangssider telles ikke. Et høyt antall betyr ikke nødvendigvis sterkere evidens; studiedesign, relevans og usikkerhet må vurderes separat.
«Sist oppdatert» er artikkelens egen dato for redaksjonell endring. «Kilder kontrollert redaksjonelt» er en separat registrering av kildekontroll. Manglende dato vises åpent og prioriteres i redaksjonens arbeidsliste. Ingen av datoene betyr at innholdet er medisinsk gjennomgått.
Evidensnivå
- Klinisk: menneskestudier eller regulert legemiddelkontekst.
- Blandet: kliniske data finnes, men kan være smale, eldre eller indikasjonsspesifikke.
- Tidlig: begrenset klinisk relevans eller tidlige studier.
- Preklinisk: hovedsakelig dyre-, celle- eller mekanistiske data.
- Kosmetisk: topikal/kosmetisk dokumentasjon, ikke terapeutisk behandling.
Norske fagkilder
I tillegg til den internasjonale forskningen lener vi oss på norske myndigheter og fagmiljøer som har uttalt seg offentlig om peptider. De er sitert her som kilder. De har ikke gjennomgått eller anbefalt dette nettstedet.
- Direktoratet for medisinske produkter (DMP) advarer mot injeksjonspeptider kjøpt på nett, som verken er godkjente legemidler eller lovlige å importere.
- Antidoping Norge fører flere forskningspeptider, blant annet BPC-157, i dopinggruppe S0 (stoffer uten godkjenning).
- Josefine Eilsø Nielsen, førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt (Universitetet i Oslo), har til NRK påpekt at det ikke finnes troverdig forskning som bekrefter at uregulerte peptidprodukter virker, og at det du kjøper på nett ofte ikke stemmer med etiketten.
- Marit Otterlei, professor ved NTNU, som i forskning.no beskriver antimikrobielle peptider som antibiotika mot et helt nytt mål, og som står bak kreftlegemiddelet ATX-101.
- Reidar Lund, professor ved Kjemisk institutt (Universitetet i Oslo), som i Titan / UiO forsker på antimikrobielle peptider som mulige fremtidige antibiotika.
- RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon (Oslo universitetssykehus).
- NIH-bloggen (Norges idrettshøgskole) oppsummerer treningspeptider som «mange løfter, lite dokumentasjon».
