Peptidguide.no: norsk guide til peptider

aminosyre: Byggesteinene som settes sammen til peptider og proteiner.
amylin: Et metthetshormon kroppen skiller ut sammen med insulin.
anabole steroider: Syntetiske varianter av testosteron. En helt annen stoffgruppe enn peptider.
endokrin: Som har med hormoner og hormonkjertler å gjøre.
evidensnivå: Hvor sterk dokumentasjonen er, fra menneskestudier (sterkest) til bare dyre- og celleforsøk (svakest).
farmakokinetikk: Hvordan kroppen tar opp, fordeler og bryter ned et stoff over tid.
fase 2: Trinn i utprøving av legemidler på mennesker. Fase 3 er de største, avgjørende studiene før eventuell godkjenning.
ghrelin: Sulthormonet. Reseptoren det virker på er også koblet til utskillelse av veksthormon.
GHRH: Hormonet som får hypofysen til å skille ut veksthormon. Noen peptider etterligner det.
GHRP: Veksthormonfrigjørende peptider som virker via ghrelinreseptoren.
GIP: Et tarmhormon som virker sammen med GLP-1 på blodsukker og appetitt.
GLP-1: Et tarmhormon kroppen skiller ut etter måltid. Det demper appetitt og påvirker blodsukker. Flere slankelegemidler etterligner det.
glukagon: Et hormon som blant annet øker blodsukker og energiforbruk. Motsatt rolle av insulin.
halveringstid: Tiden det tar før halvparten av stoffet er ute av kroppen. Lang halveringstid betyr sjeldnere dosering.
hypofyse: En liten kjertel i hjernen som styrer mange hormoner, blant annet veksthormon.
IGF-1: En vekstfaktor kroppen lager, særlig i leveren, som er koblet til veksthormon og vevsvekst.
in vitro: Forsøk gjort i reagensglass eller cellekultur, utenfor en levende organisme.
indikasjon: Den godkjente tilstanden et legemiddel er ment å behandle.
infusjon: Langsom tilførsel i blodåren over tid, altså et drypp.
inkretin: Fellesnavn på tarmhormoner (som GLP-1 og GIP) som styrer insulin og appetitt etter måltid.
intramuskulær: Injeksjon inn i en muskel.
intranasal: Gis som spray i nesen.
intravenøs: Gis rett i blodåren, som sprøyte eller drypp.
klinisk studie: En studie utført på mennesker, ofte med kontrollgruppe og oppfølging.
kollagen: Proteinet som gir hud, sener og bindevev struktur og fasthet.
kontraindikasjon: En tilstand som gjør at et middel ikke bør brukes.
lipodystrofi: Unormal fordeling eller opphopning av fettvev, blant annet sett hos noen HIV-pasienter.
lipolyse: Nedbryting av fett i kroppen.
melanokortin: Signalsystem som påvirker blant annet pigment (brunfarge), appetitt og seksuell respons.
mitokondrie: Cellenes «energifabrikker» som produserer energi.
myostatin: Et kroppseget signal som bremser muskelvekst.
oral: Tas gjennom munnen, for eksempel som tablett eller kapsel.
peptid: En kort kjede av aminosyrer, kroppens byggesteiner. Mange hormoner er peptider. Kortere enn et protein.
placebo: Uvirksom «narrebehandling» som brukes for å sammenligne mot den ekte behandlingen i en studie.
preklinisk: Forskning gjort i dyr, celler eller reagensglass, ikke på mennesker.
preparatomtale: Den offisielle produktbeskrivelsen for et godkjent legemiddel, med dose, indikasjon og bivirkninger.
RCT: Randomisert kontrollert studie. Deltakerne trekkes tilfeldig til behandling eller placebo. Regnes som sterk dokumentasjon.
reseptlegemiddel: Et legemiddel som bare kan brukes lovlig når en lege har forskrevet det, og som hentes på apotek.
reseptoragonist: Et stoff som binder seg til en reseptor (en «mottaker» på cellen) og skrur den på, slik at cellen reagerer.
sekretagog: Et stoff som får kroppen til å skille ut mer av noe, for eksempel veksthormon.
senolytisk: Retter seg mot aldrende celler («senescente» celler) for å fjerne dem.
subkutan: Injeksjon rett under huden, for eksempel i magen eller låret.
titrering: Å øke dosen gradvis over tid, ofte for å redusere bivirkninger.
topikal: Påføres utenpå huden, for eksempel som krem eller serum.
veksthormon: Hormon fra hypofysen som påvirker vekst, muskler og stoffskifte.