Evidensnivå
- Melanotan I
- Klinisk
- Melanotan II
- Tidlig
Sammenligning
Dette er en sammenstilling av forskning, ikke en anbefaling om behandling eller egenbruk. En studert dose eller et hormonfunn dokumenterer ikke et trygt bruksregime.
Melanotan I: Afamelanotide finnes som regulert legemiddel i enkelte indikasjoner. Uregulerte melanotanprodukter er ikke trygge egenbruksprodukter.
Melanotan II: Ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. Salg eller bruk som behandling kan være ulovlig og risikabelt.
Afamelanotid og melanotan-2 er forskjellige molekyler. Dokumentasjon og godkjenning for et afamelanotidprodukt kan ikke overføres til uregulerte produkter merket Melanotan-1 eller Melanotan-2. De oppdaterte referansesidene skiller mellom studier, produktidentitet og norsk status.
Sist oppdatert 29. september 2026
| Egenskap | Melanotan I | Melanotan II |
|---|---|---|
| Evidensnivå | Klinisk | Tidlig |
| Kategori | Pigmentering | Pigmentering |
| Status i Norge | Se status | Ikke godkjent |
| Studert for | erytropoietisk protoporfyri, pigmentering, fotobeskyttelse | pigmentering, seksuell respons, melanokortinbiologi |
| Dokumentkilder | 3 | 4 |
Kildene nedenfor gjelder hvert stoff. De er ikke automatisk direkte sammenligninger. Redaksjonell kildekontroll er ikke medisinsk fagfellevurdering.
Kontrollerte studier (Scenesse) viste økt smertefri soleksponering hos pasienter med erytropoietisk protoporfyri, som er den godkjente indikasjonen. Dette gjelder ikke uregulert bruk for soling.
Risiko og usikkerhet: Uregulerte solingsprodukter kan gi kvalme, pigmentforandringer og ukjent produktkvalitet.
Dosetabellen på referansesiden gjelder Langendonk og kolleger (2015), EPP-studiene. Les den konkrete dosekilden. Studieopplysninger er ikke en anbefaling eller et forslag til bytte mellom stoffene.
Redaksjonell kildekontroll registrert 29. september 2026.
Wessells og kolleger (1998) undersøkte ti menn i et dobbeltblindt kryssforsøk og rapporterte ereksjonsrespons, samt blant annet kvalme og redusert appetitt. Forsøket fastslår ikke trygg langtidsbruk. Den siterte oversikten fra 2017 beskriver pigmentforandringer og melanomkasuistikker, men presiserer at en årsakssammenheng med melanom ikke er bevist.
Risiko og usikkerhet: Kvalme ble observert i det lille kontrollerte forsøket. FDA viser til alvorlige kasuistikker, blant annet priapisme; slike rapporter fastslår ikke hyppighet eller årsak alene.
Redaksjonell kildekontroll registrert 29. september 2026.
Afamelanotid og melanotan-2 er forskjellige molekyler. Dokumentasjon og godkjenning for et afamelanotidprodukt kan ikke overføres til uregulerte produkter merket Melanotan-1 eller Melanotan-2. De oppdaterte referansesidene skiller mellom studier, produktidentitet og norsk status.
Melanotan I: Afamelanotide finnes som regulert legemiddel i enkelte indikasjoner. Uregulerte melanotanprodukter er ikke trygge egenbruksprodukter. Melanotan II: Ikke godkjent som vanlig legemiddel for egenbruk i Norge. Salg eller bruk som behandling kan være ulovlig og risikabelt. Se de konkrete regulatoriske kildene; et stoffnavn alene avgjør ikke et produkts lovlighet.
Melanotan I er kategorisert som klinisk, og Melanotan II som tidlig. Kategoriene oppsummerer forskningstype, ikke en rangering av klinisk nytte eller sikkerhet. Se studienes endepunkter og begrensninger i referansesidene.
Peptidguide.no gjengir ikke kombinasjonsprotokoller. Separate studier av Melanotan I og Melanotan II dokumenterer ikke en kombinasjon. Eventuelle kombinasjonsstudier må vurderes særskilt; siden gir ingen anbefaling om samtidig bruk.
En sammenligning av forskning er ikke en anbefaling om å bruke noen av stoffene. Les hele artikkelen – inkludert sikkerhetsboks, juridisk status og kilder – for Melanotan I og Melanotan II.