Hvert peptid i databasen er merket med et evidensnivå. Dette er ikke en vurdering av om et stoff er «bra» eller «dårlig» – det er en beskrivelse av hva slags dokumentasjon som faktisk finnes. Denne guiden forklarer hva hvert nivå betyr, og hva det ikke betyr.
De fem evidensnivåene på Peptidguide.no
Klinisk
Betyr: Virkestoffet er godkjent som legemiddel av en regulatorisk myndighet (f.eks. EMA, FDA, eller Folkehelseinstituttet/DMP i norsk kontekst) for en spesifikk indikasjon, eller det finnes publiserte fase III-studier med positiv primærendepunktoppnåelse.
Eksempler: Semaglutid (godkjent for diabetes og fedme), Tirzepatid (godkjent for diabetes og fedme), Liraglutid.
Hva det ikke betyr: At det er riktig for deg. Et godkjent legemiddel har fortsatt bivirkninger, kontraindikasjoner og indikasjoner det er godkjent for – ikke alle indikasjoner. Semaglutid er godkjent for type 2-diabetes og overvekt med tilleggssykdom; det er ikke godkjent som generelt vektreduksjonsmiddel for alle.
Blandet
Betyr: Det finnes humanstudier, men dokumentasjonen er blandet – enten er metodekvaliteten variabel, studiene er motstridende, eller indikasjonene er svært smale (f.eks. godkjent i én jurisdiksjon for én sjelden tilstand).
Eksempler: Thymosin Alpha-1 (godkjent i noen land for hepatitt, men ikke i Norge; studier finnes men varierer i kvalitet), VIP (noen kliniske studier, ingen bred godkjenning).
Hva det ikke betyr: At dokumentasjonen er verdiløs. Blandet betyr at det er noe å holde tak i, men at du trenger å lese mer nøye før du trekker konklusjoner.
Tidlig
Betyr: Det finnes noen tidlige kliniske data – fase I eller fase II-studier, pilotstudier, eller ett til to publiserte humanforsøk av begrenset størrelse. Ikke nok til å konkludere med effekt, men nok til å si at det er undersøkt hos mennesker.
Eksempler: ARA-290 (fase II for sarkoidose-relatert nevropati), Sermorelin (klinisk bruk for GH-defisiens hos barn, men begrenset moderne dokumentasjon for andre formål).
Hva det ikke betyr: At effekten er bekreftet. Mange fase II-studier repliseres ikke i fase III. Tidlig klinisk dokumentasjon er lovende, ikke konklusiv.
Preklinisk
Betyr: Dokumentasjonen er primært fra cellekulturer (in vitro) og/eller dyremodeller (in vivo med dyr). Ingen publiserte kontrollerte humanstudier for de vanligste bruksformålene.
Eksempler: BPC-157, TB-500, DSIP, FOXO4-DRI, og de fleste uregulerte injeksjonspeptider.
Hva det ikke betyr: At stoffet ikke virker. Preklinisk dokumentasjon er starten på forskning, ikke avslutningen. Men det betyr at vi ikke vet om effektene vist i rotter og celler translerer til mennesker, og at vi ikke kjenner sikkerhetsprofilen ved bruk hos mennesker.
Kosmetisk
Betyr: Primær dokumentasjon er fra topikale kosmetiske studier – hudpenentreringsstudier, cellekulturstudier med hudceller, eller kliniske studier av kosmetisk formulering. Ikke dokumentert for systemisk eller injiserbar bruk.
Eksempler: Argireline, Matrixyl, SNAP-8.
Hva det ikke betyr: At de ikke virker topikalt. Kosmetiske peptider kan ha reell effekt som ingredienser i kremer – men dokumentasjonen er for den topikale bruksformen, ikke for injeksjon.
Tre vanlige misforståelser om evidens
1. «Det er studert, så det virker»
Å være studert betyr at noen har undersøkt det – ikke at effekten er bekreftet. Mange studier ender med null-resultater, mange replikeres ikke, og mange har for liten statistisk kraft til å trekke konklusjoner.
2. «Dyrestudier er bevis for at det virker hos mennesker»
Tusenvis av stoffer som viser effekt i mus har feilet i humanstudier. Det er et kjent problem i biomedisin – særlig for hjerne/nevrologiske indikasjoner. Dyremodeller er nyttige hypotesegeneratorer, ikke bevisgrunnlag.
3. «Manglende humanstudier betyr at det ikke er testet»
Mange av de uregulerte peptidene er ikke testet i humanstudier ennå – ikke fordi de er skjult eller forbudt, men fordi slik forskning er dyrt, tar tid, og ikke er kommersielt interessant for noen som kan finansiere det. Det er en real begrensning, ikke en konspirasjon.
Hvordan bruke evidensnivået
Bruk det som et utgangspunkt for å vite hva slags informasjon du leter etter:
- Klinisk: Les preparatomtalen og snakk med lege
- Blandet: Les primærstudiene, se på metodekvalitet
- Tidlig: Les de konkrete studiene med kritisk øye; mange vil aldri gå videre
- Preklinisk: Les dyrestudiene, men vær klar over gapet til human dokumentasjon
- Kosmetisk: Se etter topikale formuleringsstudier, ikke systemiske påstander
Les Slik leser du peptidforskning for verktøy til å vurdere studiekvalitet.
Videre lesing
- Slik leser du peptidforskning – studietyper og kvalitetsvurdering
- Peptiddatabasen – alle peptider med evidensnivå
- Kilder og metode – redaksjonell metode og kildevalg