Ved en mulig reaksjon på et legemiddel eller et ukjent produkt er riktig helsehjelp viktigere enn å fastslå årsaken selv. En etikett eller en analyseattest kan ikke utelukke forgiftning eller en alvorlig reaksjon.
Kontaktpunktene og skillet mellom dem er beskrevet av Helsenorge: legevakt og medisinsk nødtelefon og Giftinformasjonen.
Hva er nyttig å fortelle?
Gi helsepersonell den informasjonen du faktisk har: produktnavn, emballasje eller bilde, oppgitt innhold, mengde og tidspunkt, administrasjonsmåte, symptomer og andre legemidler eller stoffer. Si fra hvis innholdet er usikkert. Oppgitt mengde på et uregulert produkt er ikke nødvendigvis den faktiske eksponeringen.
Det er helsepersonell eller Giftinformasjonen som vurderer behovet for videre oppfølging. Denne guiden inneholder ikke en symptomliste som kan utelukke alvorlig sykdom.
Taushetsplikt
Helsepersonell har taushetsplikt, men lovverket inneholder unntak. Det er derfor feil å love at opplysninger aldri kan deles. Helsenorge forklarer hovedregelen og unntakene. Åpen informasjon om det som er tatt, er relevant for en forsvarlig medisinsk vurdering.
Bivirkningsmelding erstatter ikke helsehjelp
DMP beskriver hvordan pasienter kan melde mistenkte bivirkninger av legemidler. Det er mistanken om en sammenheng som meldes; den trenger ikke være bevist. Meldingen er ikke en akuttjeneste eller en diagnose.
Når produktet har ukjent innhold eller uklart navn, bør dette fremgå av opplysningene. Helsepersonell eller DMP kan avklare hvordan en slik hendelse kan rapporteres; ikke anta at manglende godkjenning gjør reaksjonen irrelevant.
Les sikkerhet og bivirkninger og etikett og usikkert innhold.